La vita una ragazza sfortunato

Livet, som en usandsynlig uheldig københavnertøs ser det...

tirsdag, november 08, 2005

Snotforvirret

Ja jeg ved det godt!
Jeg har stadig en flaske vodka, den står pænt hjemme på mit bord, jeg har ikke lyst til at sætte den væk.
Den står med glasset ved siden af. Så ved jeg den er der...

Jeg ved sgu ikke med ham Kasper.
Det er op og ned, og vi har ikke set hinanden siden sidst.
Han siger han har meget at se til, og det tror jeg gerne. Men mit indre føles som en rutschebane.
Helt oppe og køre det ene øjeblik, helt nede det næste, og jeg ved ikke hvem jeg skal tale med om det. Synes ikke rigtig jeg kan tale med nogen om det.
Og jeg ved jeg bør tale med Kasper, sige "her står jeg, hvor står du?"
Men jeg hader tale i telefon, og det er ikke godt over sms, og vi ses jo ikke, han har jo travlt.
Jaja, så er muligheden jo så at jeg må vente og se hvad der sker.
Jeg spurget direkte om han gad se mig, det gad han meget godt, men hans tid er presset i denne uge. Og da jeg skrev at jeg ikke havde tænkt mig lade ham slippe, grinte han og sagde vi nok skulle nå det hele.
Jeg ved sgu ikke... SUK

NÅ! Jeg vil lave en forening, foreningen mod Junior Senior.
Jeg vil have t-shirts, og badgets, og vil have dem forbudt på p3!
De driver mig til vanvid. På den anden side er det godt de bliver spillet, så er der indlagt tissepauser i radio programmet.
Jeg hader Junior Senior!
På min hjemmeside vil jeg snart starte foreningen, med medlemsskaber og alt det der, og det vil være gratis, man skal bare hade dem nok!